Første døgnet i Bozeman

Jadda, jeg har kommet levende frem, tro det eller ei. Var litt skeptisk under den siste flyturen, ettersom det var et lite fly med propeller og greier. Men det gikk så fint atte! Anyway... Kom frem til flyplassen og ble møtt av en meget snodig og koselig kineser. På samme fly som meg kom det en franskmann med et navn som er mindre lett å uttale, så vi kaller han Reno. Det dukket også opp en tyrker ved navn Meli og en madam fra Marokko som het Maha. Den godeste kineseren kjørte først franskmannen til et hotell og så oss til Roskie Hall hvor vi skulle sove den første natten. Der fikk jeg et rom som var ganske så lite og stusselig. Det var ikke engang noen seng, men en madrass i skapet :p Vel, madrassen gjorde nytta si den, så jeg fikk sovet hele 6 timer før jeg måtte stå opp og tusle til kontoret for internasjonale greier og få en drøss med informasjon.

I hele dag føler jeg egentlig bare at jeg har gått rundt campus for å finne bygninger, flytte bagasje, få adgangskort, velge timer og få rommet mitt. Rommet mitt på Hapner er en hel del bedre enn det i Roskie, det er bedre plass, i bedre stand og hey, det har senger! Dro med meg Maha på store deler av tuslingen, hun fikk også gleden av å bli med meg på det lokale kjøpesenteret, som er ca like stort som andre etasje på trekanten. Enormt, med andre ord. Hun var forsåvidt ganske fornøyd, ettersom hun ikke ante hvor hun skulle og faktisk ikke var like praktisk anlagt som meg. Jeg har forløpig ikke gått meg bort, men har jo hatt kart, så da er det enkelt. Har fått testet den lokale pizzasjappa, som praktisk nok ligger rett bak Hapner *sweet*

Det største problemet med Montana er strengt tatt det faktum at jeg ikke har dekning på telefonen min her. Er stadig på jakt etter en prepaid cell phone, men det har tydeligsvis USA funnet ut at ikke er noe moro, så det er mindre lett å oppdrive. I morgen fortsetter jakten på Wal*Mart! Har jo telefon på rommet, men den er bare for lokale samtaler, ellers må jeg kjøpe et ringekort, som sikkert er like lett å finne som en prepaid telefon. Hvis noen allikevel skulle føle for å ringe meg (av uvisse grunner) så er nr 001 406 9942906. Om en dame med russisk akksent skulle svare er ikke det krise, det er bare hun jeg skal bo med. Seff, jeg har ikke møtt henne enda, og vet egentlig ikke om hun faktisk snakker med russisk akksent eller bare har et russisk navn og egentlig er veldig amerikansk... Nja, tror nok hun er veldig russisk jeg, men jeg skal oppdatere når jeg vet :p

Når det kommer til internett, så er det noe så fantastisk som trådfast. Måtte ned i bokhandelen og kjøpe meg en kabel før jeg kunne logge på der ja... Men nå har jeg hvertfall nett, og jeg har utsikt over inngangen til Hapner og også litt fjell fra skrivepulten, så kan ikke klage. Generellt sett er det stadig utsikt til fjell her...

Nå tenkte jeg egentlig at planen er å ta en dusj og sove litt, ettersom søvn har hvert mangelvare de siste døgnene...



Jupp, jeg fant et stort skilt å stå foran!

Utsikten fra rommet mitt :D